Fakta om depresjon

Omfang

Depresjon er svært utbredt. Omfanget av depressive lidelser i befolkningen er meget stort. En norsk under­ søkelse3 fant at 7,3 prosent av befolkningen i Oslo vil ha en depressiv episode i løpet av en periode på ett år. Livstidsprevalensen var 17,8 prosent. En annen undersøkelse i Oslo4 fant tilsvarende at 7 prosent vil ha en klinisk depresjon i løpet av en måned. Begge studiene fant klart mest depresjon blant kvinner – ca. 10 prosent for kvinner og 4 prosent for menn.
Verdens helseorganisasjon rangerer depresjon på en fjerdeplass over de ti lidelser i verden som medfører størst tap av livskvalitet og leveår. Nyere analyser tyder på at depresjon er i ferd med å bli den ledende lidelse i den vestlige del av verden.
En norsk studie viste at depresjon er en sterk risikofaktor å falle ut av inntektsgivende arbeid i kortere eller lengre tid, og en viktig medvirkende faktor for uførhet.

Kjennetegn ved depresjon

Depresjon preges av senket stemningsleie, manglende interesse for og glede over de fleste aktiviteter, tretthet og nedsatt energi.

Andre vanlige kjennetegn er :

  • svekket konsentrasjon og oppmerksomhet
  • redusert selvfølelse og selvtillit
  • skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
  • negative og pessimistiske tanker om fremtiden
  • tretthet, initiativløshet og beslutningsvegring
  • søvnforstyrrelser
  • tanker og planer om selvmord
  • redusert eller økt appetitt
  • nedsatt seksuell interesse
  • angst, rastløshet og uro

Ulike personer kan ha ulike kombinasjoner av disse plagene. Det varierer også hvor mange slike depressive plager den enkelte har. Så selv om det er mange fellestrekk, vil det være store variasjoner i hvordan depresjonen fremtrer. Depresjon deles inn i tre ulike alvorlighets­ grader: mild, moderat og alvorlig depressiv episode.

Vi vil alle ha perioder der vi føler oss nedfor og energiløse, men uten at vi har en depressiv lidelse. Det er viktig å skille mellom naturlige reaksjoner, som for eksempel sorg etter dødsfall i familien, og depresjon som trenger behandling. En depressiv lidelse preges av en form for nedstemthet, der det settes lokk på både positive og negative følelser, glede så vel som sorg. En deprimert person beskriver ofte seg selv som følelsesmessig tom og flat og kan si at ingenting betyr noe lengre. Personen tenker gjerne negativt, blir selv- kritisk og grubler over nederlag og ting han eller hun ikke klarer. Det negative huskes på bekostning av positive minner. Passivitet og ubesluttsomhet er vanlig, likeså kroppslige smerter og ubehag.
Vi snakker ofte om en depressiv episode, fordi de aller fleste depresjoner varer en begrenset periode, og man vil vanligvis føle seg bedre etter fire til seks måneder. Et flertall av dem som har vært deprimert, vil imidlertid oppleve en eller flere nye
episoder med depresjon i løpet av livet. Derfor er det viktig med tiltak som forebygger ny depresjon

Valg av rett behandling

Depresjon kan fremstå på forskjellig vis fra person til person og kan ha mange ulike årsaker. Derfor må behandlingen tilpasses den enkelte. Noen vil ha få, klart avgrensede problemer. For andre kan det være et bredt spekter med vansker, for eksempel med økonomi, familie, arbeid eller somatisk sykdom. En depressiv lidelse kan berøre alle sider ved det å være menneske. Både biologiske, psykiske, eksistensielle, sosiale og kulturelle forhold kan være involvert. God behandling krever ofte kombinasjoner av flere ulike former for tiltak.

Målet med behandlingen er frihet fra depressive plager. Dessuten skal du som pasient hjelpes til å fungere som normalt både sosialt og yrkesmessig. Forskning har dokumentert at dette kan oppnås for de fleste dersom behandlingsmulighetene utnyttes fullt ut.
Det er altså all grunn til å tro at du vil komme deg igjennom depresjonen.

På AktivFrsik blir dine tanker om hvilke tiltak som passer best for deg i din situasjon tillegges stor vekt. Derfor er det meget viktig du opplever at vi lytter til det du har å si, og at dine oppfatninger blir tatt på alvor.

Mange deprimerte får ingen behandling

Det er anslått av tre firedeler av deprimerte personer ikke får behandling. Av dem som får behandling består denne hovedsakelig av medikasjon foreskrevet av allmennlege; i en undersøkelse i Oslo dreide dette seg om 31 prosent, mens bare noen få fikk psykoterapi.